For ei dame! Rettspsykiatriens "grand old lady" Randi Rosenqvist trollbandt et lydhørt publikum i en nesten fullsatt teatersal i Molde. På sitt enkle vis, men med kraft i stemmen, satt hun alene på scenen og fortalte fritt i en time. Om sitt liv og sitt virke som psykiater.
Rosenqvist er relasjonssterk, særlig i profesjonell sammenheng. Derfor ble hun også psykiater, for hun mener relasjoner er det viktigste for mennesker. I sin karriere ble hun mest fascinert av de psykotiske pasientene og har observert denne sykdommen i alle faser. Hun har arbeidet med de dårligst fungerende pasientene, mange av dem aggressive og kriminelle.
Rosenqvist har drevet fagutvikling i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Hun har formidlet psykiatrisk forståelse til jurister og hun har vært psykiatrisk sakkyndig i en rekke store kriminalsaker. Hun har også jobbet med risikovurdering av sikringsfanger med tunge psykiatriske lidelser, noe som er svært krevende.
Synet på psykiske lidelser har endret seg opp gjennom tiden. Mye har blitt bedre, men slett ikke alt. Antall sengeplasser i psykiatrien er kraftig redusert i forhold til for få år siden, noe Rosenqvist er sterkt kritisk til. Det går ut over de sykeste pasientene, som trenger døgnplasser i deler av sitt liv. Noen ganger kan det ligge somatiske lidelser under, og alt dette krever tid å utrede og behandle.
Rosenqvist er også kritisk til dagens helsepolitikk, der foretakene har mest fokus på økonomisk overskudd. Politikerne burde i mye større grad gi foretakene incentiver i forhold til de samfunnsøkonomiske konsekvensene. En pasient i psykiatrien genererer overskudd i foretaket ved tidlig utskrivning, gjerne etter bare 2-3 dagers behandling. Men pasienten er da ofte ikke frisk og kan generere store kostnader for andre deler av samfunnsapparatet.
Et av spørsmålene fra salen gikk på hva Rosenqvist ville gjort hvis hun ble helseminister i morgen. Svaret var at da måtte hun også bli både finansminister og justisminister. Og så ville hun rettet fokuset mer mot forebygging i tidlig alder. Ofte kan man se at barn helt ned i 13-årsalderen er "dømt" til å mislykkes på en rekke områder i vårt samfunn. Soningsinnsatte har gjennomgående en bakgrunn med flere psykososiale problemer enn andre. Det er derfor andre tiltak enn psykiatri som kan gi disse menneskene et bedre liv.
Dette ble en svært lærerik og uforglemmelig time for de ca. 250 i salen.
