Vårt foredrag i oktober var "Ungdom og demografi - nøklene til Europas framtid", ved Arnstein Aassve fra Bocconi-universitetet i Milano. Arnstein, som opprinnelig er fra Molde, er professor i demografi på Bocconi og leder et stort EU-prosjekt om befolkningsutviklingen og dens konsekvenser.
Et lands demografi handler om fødsler, død og migrasjon. Befolkningsveksten har vært "uhyggelig" i vår tid. Fra 1800 til i dag har verdens befolkning økt fra ca. 1 mrd. til over 8 mrd. Vil dette fortsette? Ja, en stund. Men synkende fødselstall indikerer at folketallet i verden, etter å ha nådd 9-10 mrd., vil begynne å synke mot slutten av dette århundret.
Det er spesielt Kina som kan forvente en betydelig nedgang, faktisk en halvering i forhold til i dag. I Afrika skjer det motsatte. Afrika sør for Sahara har meget høye fødselstall, rundt 5-6 pr. kvinne i gjennomsnitt. Det er et mønster i verden at desto lavere personinntekten pr. innbygger (GNI) er, jo høyere er fødselsratene.
I Norge har vi nå, som i mange andre vestlige land, en aldrende befolkning. F.eks. utgjør 0-4-åringer 4,9% av befolkningen, mens 50-54-åringer utgjør 6,7%. I f.eks. Italia er dette ekstremt. Der utgjør 0-4-åringer bare 3,9%, mens 50-54-åringer utgjør hele 8,1%. I Italia kan man kanskje ikke regne med å kunne finansiere folks pensjon om noen år.
Geo-demografi = Geo-politikk. Verden i framtida kan bli svært forskjellig fra i dag. Ungdom blir en knapp ressurs, færre yrkesaktive skal holde oppe flere pensjonister. KI, automatisering og digitalisering endrer arbeidslivet. Livslang læring blir den nye normalen.
Arnstein understreket at ungdom må ses på som en investering, ikke en kostnad. Utdanning og arbeidsmuligheter må gis mye høyere prioritet. De eldre må akseptere at de unge gis økonomisk handlingsrom, - det må utvikles en ny solidaritet mellom generasjonene.
Som vanlig var Bjørnsonhuset fylt av interesserte og lydhøre seniorer.
